Nå er det nok. Iallefall for meg. Og det er nesten med litt kjærlighetssorg jeg for første gang i mitt liv håper Venstre kommer under sperregrensa. For de som ikke vet det så startet jeg mitt politiske engasjement i Unge Venstre som 14-åring og var medlem der til like før 18-årsdagen. Overgangen til Høyre var ikke mer dramatisk enn jeg hadde innsett at jeg hadde havnet litt feil i forhold til ideologi og politiske løsninger. Jeg har imidlertid aldri sluttet å ha sterk sympati med Venstre og hatt det som mitt klare nr. 2 parti.
Nå er det imidlertid nok for denne gang. Selv med kun ca 5% av stemmene setter Venstre to ultimatum allerede før det er forhandlet om noe som helst. Begge ultimatumene er egnet for å kaste viktige saker som kunnskap i skolen, rammvilkår for næringslivet og en bedre samferdselspolitikk over bord.
For det første skal de ikke under noen omstendighet samarbeide med FrP i regjering og de bruker nå valgkampen om å gi garantier for dette istedet for å snakke om egen politikk. Jeg er skeptisk til svært mye av det Frp ønsker å gjennomføre. Likevel; å sette et parti som sannsynligvis får over 20% av stemmene helt på sidelinje og istedet la Stoltenberg fortsette blir veldig galt, hvertfall hvis denne konklusjonen tas allerede før det er forhandlet om politikken en slik regjering skal føre.
Det andre ultimatumet er oljeboring i Lofoten. Venstre skal ikke sitte i en regjering som administrerer oljeboring der, uansett om det er prøveboring eller noe annet. Så selv om det skulle bli et klart flertall for en slik oljeboring i stortinget og Venstre kan få gjennomslag i andre viktige saker skal de holde seg på sidelinje fordi de blir nedstemt på en sak.
Venstre har nå satt seg selv helt på sidelinjen når det gjelder å få på plass et regjeringsalternativ til Stoltenberg. Når de stiller to så klare ultimatum og understreker dette med å bruke tid på ultimatumene istedet for å snakke om hvilken kurs de ønsker, er det dessverre bare å håpe på at de kommer under sperregrensen og ikke blir representert på tinget.
onsdag 26. august 2009
tirsdag 4. august 2009
Det oser dårlig forståelse…
av Rettens lederartikkel mandag 3. august, og når en seriøs avis går til såpass harde angrep på et politisk parti skulle en tro de tok seg tid til å sette seg godt inn i saken. For å ta det viktigste. Høyres samferdselsløft har som mål at i 2020 skal vi ikke ha noen dødsulykker som skyldes veistandarden. Offentlige beregninger viser at 120 dødsfall i trafikken skyldes dårlig veistandard. Gjennom et skikkelig samferdselsløft over 10 år skal disse ulykkene fjernes.
I tillegg kommer det mange ulykker som skyldes sjåførene. Her vil midtdeler og bedre veistandard også være viktig. Like viktig for disse ulykkene blir imidlertid holdningsskapende arbeid, en styrket kamp mot kjøring i ruspåvirket tilstand og kontroller med trafikken generelt.
Hvis Retten hadde tatt seg bryet med å lese forslaget hadde de forstått forskjellen på disse årsakene til trafikkulykker. Uttalelsen om at Høyres forslag er urealistisk faller dermed på stengrunn.
Retten skriver, som rett er, at den rød-grønne regjeringen har brukt mer i kroner og øre på samferdsel i perioden 2005-2009 enn Bondevik II gjorde i perioden før. Bondevik II regjeringen fikk imidlertid bygget flere meter vei i løpet av fire år enn hva Stoltenbergregjeringen har klart. Så får både Retten og dens lesere vurdere hva som er viktigst, antall meter vei eller antall kroner brukt.
Det viktigste blir imidlertid hva som skjer fremover. I 2001 lovet Høyre å jobbe for en bedre skole og å gi skattelette til bedrifter for å trygge- og skape nye arbeidsplasser. Og i den situasjonen landet var i da, da til og med Stoltenberg innrømmet at han hadde skattlagt bedriftene for hardt, var det riktig å priroitere skattelette til bedriftene. Få setter spørsmålstegn ved om løftene ble holdt. Nå er samferdsel en av våre høyst prioriterte saker og Høyre har en veldig god historikk på å holde valgløfter.
At Retten skriver at samferdelsutspillet oser valgflest og at vi ikke har troverdighet på området får stå for deres regning. Etter 14 år som medlem i Høyre kan jeg hvertfall love alle at partiets prioriterte saker kommer etter grundige og lange prosesser der mange gode formål må veies opp mot hverandre. Jeg er derfor helt sikker på at vi skal levere på samferdsel hvis vi får sjansen etter valget, akkurat som vi leverte når det gjelder å bedre bedriftenes konkurransevne i perioden 2001-2005.
Jeg har imidlertid blitt mer spent på nivået på Rettens valgkampdekning etter lederartikkelen 03.08. Min subjektive oppfatning er at den politiske journalistikken i Retten har hevet seg de siste årene. og politikerne i regionen har også bidratt til å holde diskusjonen på et godt og saklig nivå. Lederartikkelen 03.08 bryter imidlertid helt med dette. Så får vi håpe det var en engangs glipp.
(teksten er sendt som leserinnlegg til Arbeidets Rett)
I tillegg kommer det mange ulykker som skyldes sjåførene. Her vil midtdeler og bedre veistandard også være viktig. Like viktig for disse ulykkene blir imidlertid holdningsskapende arbeid, en styrket kamp mot kjøring i ruspåvirket tilstand og kontroller med trafikken generelt.
Hvis Retten hadde tatt seg bryet med å lese forslaget hadde de forstått forskjellen på disse årsakene til trafikkulykker. Uttalelsen om at Høyres forslag er urealistisk faller dermed på stengrunn.
Retten skriver, som rett er, at den rød-grønne regjeringen har brukt mer i kroner og øre på samferdsel i perioden 2005-2009 enn Bondevik II gjorde i perioden før. Bondevik II regjeringen fikk imidlertid bygget flere meter vei i løpet av fire år enn hva Stoltenbergregjeringen har klart. Så får både Retten og dens lesere vurdere hva som er viktigst, antall meter vei eller antall kroner brukt.
Det viktigste blir imidlertid hva som skjer fremover. I 2001 lovet Høyre å jobbe for en bedre skole og å gi skattelette til bedrifter for å trygge- og skape nye arbeidsplasser. Og i den situasjonen landet var i da, da til og med Stoltenberg innrømmet at han hadde skattlagt bedriftene for hardt, var det riktig å priroitere skattelette til bedriftene. Få setter spørsmålstegn ved om løftene ble holdt. Nå er samferdsel en av våre høyst prioriterte saker og Høyre har en veldig god historikk på å holde valgløfter.
At Retten skriver at samferdelsutspillet oser valgflest og at vi ikke har troverdighet på området får stå for deres regning. Etter 14 år som medlem i Høyre kan jeg hvertfall love alle at partiets prioriterte saker kommer etter grundige og lange prosesser der mange gode formål må veies opp mot hverandre. Jeg er derfor helt sikker på at vi skal levere på samferdsel hvis vi får sjansen etter valget, akkurat som vi leverte når det gjelder å bedre bedriftenes konkurransevne i perioden 2001-2005.
Jeg har imidlertid blitt mer spent på nivået på Rettens valgkampdekning etter lederartikkelen 03.08. Min subjektive oppfatning er at den politiske journalistikken i Retten har hevet seg de siste årene. og politikerne i regionen har også bidratt til å holde diskusjonen på et godt og saklig nivå. Lederartikkelen 03.08 bryter imidlertid helt med dette. Så får vi håpe det var en engangs glipp.
(teksten er sendt som leserinnlegg til Arbeidets Rett)
onsdag 29. juli 2009
Med misunnelse som agn.....
Skattedebatten preger nok en gang en stortingsvalgkamp og tradisjonen tro er Arbeiderpartiet pinlig enkle i argumentasjonen sin. Ikke et eneste sted blir de med og diskuterer hva som er riktig og galt i forhold til dagens skatter og avgifter. Nei, kommer skattespørsmålet opp er misunnelsesknappen både det første og siste det skal trykkes på. Her skal alle som tjener mer enn snittet taes. For at noen tjener litt ekstra penger, det er farlig det.
Skattedebatten handler om fordelingspolitikk, men den handler også om mye mer enn det. Skatten sørger for inntekter til fellesoppgaver, den omfordeler men utformingen og nivået på den er også med på å skape arbeidsplasser, legge til rette for nyinvesteringer, gi folk incentiv til å yte det lille ekstra med mer. Arbeiderpartiet hopper elegant over de siste punktene både i årets valgkamp og i 2005.
Vi skal imidlertid ikke lengre tilbake enn 2001 for å finne innrømmelser fra Jens Stoltenberg på AP hadde kjørt skattene for mye opp. Investeringsviljen og -evnen til bedriftene var på et bunnivå og Stoltenberg ble feid ut av regjeringskontorene. Under Bondevik II var 23 mrd i skattelette til bedriftene med på styrke investeringslysten og konkurranseevnen i norske bedrifter og gjennom det sikre arbeidsplasser i hele landet. Ut i fra fordelingsperspektivet er ingenting så viktig som at flest mulig er i jobb. Målrettet skattelette mot bedrifter er og blir veldig sosiale tiltak.
Det er spesielt tre skatter Arbeiderpartiet møter med billige floskler og ikke går inn i kjernen av:
Eiendomsskatten; skatten som rammer alle som har bolig, uansett inntekt og formue. Slår spesielt uheldig ut enker med minstepensjon og folk i etableringsfasen. I inneværende periode har regjeringen utvidet skatten kraftig ved å også tillate at andre områder bykjerner blir skattlagt uten å ville ta ansvar for det. Sentralt gir en kommunepolitikerene ansvar for eventuell slik innføring mens på kommuneplan viser en til at en blir straffet i overføringer hvis en ikke tar u slike potensial. Når en bor i et AP-styrt land og en AP-styrt kommune kan det uansett ikke være noen tvil om hvem som har ansvaret. Konklusjonen blir derfor enkel; Arbeiderpartiet er for en usosial skatt som rammer de med lavest inntekt mest.
Formueskatten; skatten du må betale på penger som allerede er skattlagt. Ut i fra media skulle en kanskje tro at den kun rammer Hagen og alle med milliardformue. Det gjør den ikke. Den rammer bredt i alle samfunnslag og den tar heller ingen hensyn til skatteevnen til den som må betale den. Faktum er at mange må selge eiendeler, verdipapirer og ta av oppsparte midler for å betale formueskatten. Og det er ikke slik at staten ikke nyter godt av folks formuer hvis formueskatten fjernes. Avkastningen formuene eventuelt gir skattlegges som vanlig kapitalinntekt. For meg blir det derfor helt uinteressant om Hagen har råd til å betale formueskatten eller ikke. Det blir prinsippielt feil å skattelegge formue uansett nivå på den.
Toppskatten; innført for at de med ekstra høy inntekt skal bidramer i skatter og avgifter. Var i begynnelsen en skatt som gjorde nettopp det, men når innslagspunktet for toppskatt nesten ikke har blitt rørt ble dette blitt en snikinnføring av en skatt som rammer VELDIG mange. Hvordan har Arbeiderpartiet så løst at toppskatten ikke lengre gav noe skille på normale og høye inntekter. Jo, de innførte enda en toppskatt. For mange vanlige arbeidstakere betyr toppskatten idag at han betaler 500,- i skatt for hver 1000,- han tjener ekstra. Og for de 500,- du er så heldig å beholde selv skal du betale 25% moms +++.
Spør Arbeiderpartifolk om hvorfor vi skal betale skatt for å bo i egen bolig!
Spør Arbeiderpartifolk om hvorfor en skal tvinge folk til å selge eiendeler for å betale formueskatt!
Spør Arbeiderpartifolk hvorfor vanlige lønnsmottakere skal betale kakseskatten toppskatt!
Og får du et svar som går inn i denne problematikken og ikke kun henviser til "spleiselaget" så gi meg beskjed. Fortsetter de som før prøver de å vinne denne debatten med misunnelse som agn...
Høyres skattemodell gir alle lønnsmottakere skattelette. Den gir prosentvis mest skattelette til de med lave inntekter, og ja, mest i kroner og øre til de som tjener noe mer. Så er jeg da også overbevist om at det kommer alle til gode at også de med høye inntekter har bedre incentiv enn i dag jobbe den ekstra timen for økt verdiskaping i landet vårt.
Skattedebatten handler om fordelingspolitikk, men den handler også om mye mer enn det. Skatten sørger for inntekter til fellesoppgaver, den omfordeler men utformingen og nivået på den er også med på å skape arbeidsplasser, legge til rette for nyinvesteringer, gi folk incentiv til å yte det lille ekstra med mer. Arbeiderpartiet hopper elegant over de siste punktene både i årets valgkamp og i 2005.
Vi skal imidlertid ikke lengre tilbake enn 2001 for å finne innrømmelser fra Jens Stoltenberg på AP hadde kjørt skattene for mye opp. Investeringsviljen og -evnen til bedriftene var på et bunnivå og Stoltenberg ble feid ut av regjeringskontorene. Under Bondevik II var 23 mrd i skattelette til bedriftene med på styrke investeringslysten og konkurranseevnen i norske bedrifter og gjennom det sikre arbeidsplasser i hele landet. Ut i fra fordelingsperspektivet er ingenting så viktig som at flest mulig er i jobb. Målrettet skattelette mot bedrifter er og blir veldig sosiale tiltak.
Det er spesielt tre skatter Arbeiderpartiet møter med billige floskler og ikke går inn i kjernen av:
Eiendomsskatten; skatten som rammer alle som har bolig, uansett inntekt og formue. Slår spesielt uheldig ut enker med minstepensjon og folk i etableringsfasen. I inneværende periode har regjeringen utvidet skatten kraftig ved å også tillate at andre områder bykjerner blir skattlagt uten å ville ta ansvar for det. Sentralt gir en kommunepolitikerene ansvar for eventuell slik innføring mens på kommuneplan viser en til at en blir straffet i overføringer hvis en ikke tar u slike potensial. Når en bor i et AP-styrt land og en AP-styrt kommune kan det uansett ikke være noen tvil om hvem som har ansvaret. Konklusjonen blir derfor enkel; Arbeiderpartiet er for en usosial skatt som rammer de med lavest inntekt mest.
Formueskatten; skatten du må betale på penger som allerede er skattlagt. Ut i fra media skulle en kanskje tro at den kun rammer Hagen og alle med milliardformue. Det gjør den ikke. Den rammer bredt i alle samfunnslag og den tar heller ingen hensyn til skatteevnen til den som må betale den. Faktum er at mange må selge eiendeler, verdipapirer og ta av oppsparte midler for å betale formueskatten. Og det er ikke slik at staten ikke nyter godt av folks formuer hvis formueskatten fjernes. Avkastningen formuene eventuelt gir skattlegges som vanlig kapitalinntekt. For meg blir det derfor helt uinteressant om Hagen har råd til å betale formueskatten eller ikke. Det blir prinsippielt feil å skattelegge formue uansett nivå på den.
Toppskatten; innført for at de med ekstra høy inntekt skal bidramer i skatter og avgifter. Var i begynnelsen en skatt som gjorde nettopp det, men når innslagspunktet for toppskatt nesten ikke har blitt rørt ble dette blitt en snikinnføring av en skatt som rammer VELDIG mange. Hvordan har Arbeiderpartiet så løst at toppskatten ikke lengre gav noe skille på normale og høye inntekter. Jo, de innførte enda en toppskatt. For mange vanlige arbeidstakere betyr toppskatten idag at han betaler 500,- i skatt for hver 1000,- han tjener ekstra. Og for de 500,- du er så heldig å beholde selv skal du betale 25% moms +++.
Spør Arbeiderpartifolk om hvorfor vi skal betale skatt for å bo i egen bolig!
Spør Arbeiderpartifolk om hvorfor en skal tvinge folk til å selge eiendeler for å betale formueskatt!
Spør Arbeiderpartifolk hvorfor vanlige lønnsmottakere skal betale kakseskatten toppskatt!
Og får du et svar som går inn i denne problematikken og ikke kun henviser til "spleiselaget" så gi meg beskjed. Fortsetter de som før prøver de å vinne denne debatten med misunnelse som agn...
Høyres skattemodell gir alle lønnsmottakere skattelette. Den gir prosentvis mest skattelette til de med lave inntekter, og ja, mest i kroner og øre til de som tjener noe mer. Så er jeg da også overbevist om at det kommer alle til gode at også de med høye inntekter har bedre incentiv enn i dag jobbe den ekstra timen for økt verdiskaping i landet vårt.
tirsdag 28. juli 2009
Ser ut til at velgertestene begynner å bli gode !!
Jeg tok testen "Partitest 2009". Resultat: "Du er mest enig med Høyre"
Prøv du også: Partitest 2009
mandag 27. juli 2009
Hva??? En Høyreblogg fra Røros???
Da er den her! En av mange tusen norske blogger fra samfunnsengasjerte personer, men etter hva jeg vet den første skrevet av noen som bor på Røros. Og det trengs!! En ser politikken fra en litt annen side når en flytter fra "storbyen" Trondheim til Røros.
En bekjent fra Arbeiderpartiet mente at når jeg flyttet til Røros ville jeg også skjønne at venstresiden har rett, spesielt for distriktet. Kanskje ikke så rart! Kun avbrutt av en periode på 8 år (da alle parti "rottet seg sammen" mot et maktarrogant Arbeiderparti i 1991) har Arbeiderpartiet alltid styrt på Røros. Fortjent? Tja... For meg er det vanskelig å være dommer over perioder der jeg ikke bodde her. Og vinner en valget så har en da fortjent å styre.
Jeg er imidlertid mer overbevist enn noen gang om at venstresidens løsninger ikke er de riktige, hverken for Røros, Sør-Trøndelag eller Norge!! Distriktsnorge er mer avhengige enn noen av at Norge gir små og mellomstore bedrifter konkurransedyktige rammvilkår, at vi har en skole som fokuserer på hvert enkelts potensiale og at vi gjør det mindre byråkratisk å drive egen virksomhet.
Fremtiden til Røros ligger ikke i offentlige overføringer og offentlige arbeidsplasser. Den ligger i innovative og dyktige industribedrifter, i et fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv og i den skaperkraften som ligger i et unikt og spennende samfunn her oppe på fjellet. Og her er det borgerlig side med Høyre og Venstre i spissen som har løsningen, ikke styringskåte politikere på norsk venstreside.
Ambisjonene for bloggen er relativt små; her skal jeg skrive akkurat når jeg har lyst! Men for alle som ønsker å følge med på et politisk skråblikk fra verdens vakreste bergstad kan det være greit å følge med.
En bekjent fra Arbeiderpartiet mente at når jeg flyttet til Røros ville jeg også skjønne at venstresiden har rett, spesielt for distriktet. Kanskje ikke så rart! Kun avbrutt av en periode på 8 år (da alle parti "rottet seg sammen" mot et maktarrogant Arbeiderparti i 1991) har Arbeiderpartiet alltid styrt på Røros. Fortjent? Tja... For meg er det vanskelig å være dommer over perioder der jeg ikke bodde her. Og vinner en valget så har en da fortjent å styre.
Jeg er imidlertid mer overbevist enn noen gang om at venstresidens løsninger ikke er de riktige, hverken for Røros, Sør-Trøndelag eller Norge!! Distriktsnorge er mer avhengige enn noen av at Norge gir små og mellomstore bedrifter konkurransedyktige rammvilkår, at vi har en skole som fokuserer på hvert enkelts potensiale og at vi gjør det mindre byråkratisk å drive egen virksomhet.
Fremtiden til Røros ligger ikke i offentlige overføringer og offentlige arbeidsplasser. Den ligger i innovative og dyktige industribedrifter, i et fremtidsrettet og bærekraftig reiseliv og i den skaperkraften som ligger i et unikt og spennende samfunn her oppe på fjellet. Og her er det borgerlig side med Høyre og Venstre i spissen som har løsningen, ikke styringskåte politikere på norsk venstreside.
Ambisjonene for bloggen er relativt små; her skal jeg skrive akkurat når jeg har lyst! Men for alle som ønsker å følge med på et politisk skråblikk fra verdens vakreste bergstad kan det være greit å følge med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)